onsdag 24. august 2011

OM ULEFOS HOVEDGAARD

Ferdigstilt i 1807.

OM NICOLAI BENJAMINS MOR

Nicolai Benjamins mor var Benedicta Henrikka Bergh; datter av lagmann, assessor i overhoffretten, Nicolas Bergh og Constance Hench.

OM NIELS AALL OG MOSSEKONVENSJONEN

I august 1814 sendte Christian Fredrik ham med fullmakt til å føre fredsforhandlingene med de svenske utsendinger 13. og 14. august og avsluttet konvensjonen til Moss som den norske delegasjonens leder .
General A F Skjöldebrand, som var en av de svenske forhandlerne, sier i sine memoarer (stockholm 1904) at "collett stod visserligen fast vid sin nations förmenta intresse, men Aall var mycket skarpare, och hos honom låg nationaliskan under det mesta af hvad han sade".Halvdan koht skriver om ham i Norsk Biografisk Leksikon i 1923 at "Han var en ubøielig selvstendighetsven, som helst ikke hvade gaaet ind paa Mossekonventionen; hans rake karakter var imod ethvert kompromis, og han hørte utvilsomt til de stærkeste Mænd i regjeringen i 1814" Yngvar Nielsen skriver om ham i sin bok om Grev Wedel "Særlig vil den Andel, han havde i den lykkelige Afslutning af Konventionen i Moss, for altid give ham Ret til at nævnes mellem Fædrelandets mest fortjente Mænd"

tirsdag 23. august 2011

OM HANS BARNDOMS OPPDRAGELSE

Christen Pram (http://no.wikipedia.org/wiki/Christen_Pram) forteller at Nicolai Benjamin Aall "lod sine Børn, uvidende om sin Formue der engang blev deres, opdrage saaledes til deres gode Talenters Udvikling, som om de ene derved skulde vinde Lykke, ja Ophold".  Niels Aall fikk, sammen med sine brødre en god undervisning i hjemmet, blant av en fransk lærer ved navnet Campeaux. Hos Jacob Aall finner vi at "Opdragelsen i det fædrene Huus var strengere, end Nutidens Skik og Brug fører med sig. Naar Børnene kom ind i Stuen, maatte de staae opstillede ved Døren og turde aldrig uden Opfordring blande sig i de Vosnes Samtaler. De maatte ikke alene være deres egne Tjenere, men de to yngste Sønner, Jacob og Nicolai, maatte skftes til daglig at gjøre fuldstændig Tjener-Opvartning ved Forældrenes Bord, og gaae en Leietjener tilhaande, naar der var Fremmede. " (JAA Erindringer s 1) De to eldste av Nicolai Benjamins sønner Niels og Jørgen skulle overta farens store forretning og fikk derfor en god praktisk og teoretisk utdannelse utenlands, de to yngste sønnene Jacob og Nicolai Benjamin skulle bli embetsmenn og fikk tidens normale "lærde" utdannelse ved universitetet i København og i utlandet.
I 1787 hadde Niels Aall 18 år gammel reist over til England sammen med sin to år yngre bror Jørgen. Der bodde de hos en rpest i Twickenham - en liten by ved Themsen, en kjøretur utenfor London, for å lære engelsk, foruten fransk og de humanistiske fag, dessuten matematikk, astronomi og "smukke kunster" som musikk dans og ridning.Etter en rundtur i England drog brødrene til Frankrike hvor de oppholdt seg et års tid, og der opplevde de i Paris utbruddet av den store revolusjon sommeren 1789. Da han kom hjem igjen til Porsgrunn igjen gikk han inn i farens forretning, som han i fremtiden selv skulle overta.

OM NIELS AALLS MOR AMBORG WESSELTOFT AALL

"Moderen Ambor Jørgensen var en stille, from Kone, der levede ganske opoffret for sin Mand og sine Børn" (Jacob Aall Erindringer s 1)

OM NIELS AALLS FAR NICOLAI BENJAMIN AALL

Nicolai Benjamin Aall var født i Porsgrunn i 1739 og tok teologisk embedseksamen i 1759 ved Universitetet i København. Under sitt studieopphold i Kjøbenhavn bodde han på Regentsen, hvor Johan Ernst Gunnerus var forstander. Da Gunnerus i 1758 ble utnevnt til biskop i Tronhjem ansatte han da Nicolai Benjamin Aall som sin "famulus", en stilling som han hadde i 1-2 år. Da storebroren Niels døde i 1760 måtte Nicolai Benjamin Aall oppgi sin geistlige løpebane for å gå inn i farens forretning. Han oppholdt seg i lengre tid i England og Frankrike, og det var under hans opphold i Paris i 1763 at den bekjente Lorentz Pasch malte det ovenstående bildet av ham. Hos Jacob Aall finner vi følgende beskrivelse:  "Hans Fader havde studeret Theologi og var en kort Tid Amanuensis hos Biskop Gunnerus; men senere nedsatte han sig som Kjøbmand i Porsgrund og rehvervede under den Tids gunstige Conjuncturer ved Trælasthandel og Skibsrederi en betydelig Formue. Han var en dristig Forretningsmand, men derhos vel bevandret i Dagens Litteratur og medget sprogkyndig, og denne efter hine Tiders Maade for hans Stilling Usædvanlige dannelse, forenet med et visst Alvor og Værdighed i Characteer og Væsen, gav ham stor Anseelse blandt hans Medborgere, der i vigtige Anliggender jevnlig søgte hans Raad."
I 1739 giftet Nicolai Benjamin Aall seg med Amborg Wesseltoft, datter av den meget rike Skienskjøpmannen Jørgen Simonsen Wesseltoft og Inger Coldevin.  Christian Pram forteller at "han lod sine Børn, uvidende om sin Formue der engang blev deres, opdrage saaledes til deres gode Talenters Udvikling, som om de ene derved skulde vinde Lykke, ja Ophold". Han tok borgerskap i Skien og Porsgrunn i 1772, og i 1775 ble han medeier for 1/8 part i Ulefosgodset sammen med Bernt og Peder Anker. I 1782 løste han så ut Ankerne ut for en kjøpesum av tilsammen 104.500 riksdaler, og ble eneeier av Ulefos, som siden har tilhørt hans slekt.
I 1777 trakk faren seg ut av forretningene, og eiendommene ble delt mellom de to gjenlevende brødrene; Nicolai Benjamin og Jacob (senere onkel Jacob på Borgestad) Nicolai Benjamin overtok de to priviligerte sagene på Smidjeøen i Skien og diverse skogeiendommer i Telemark som grenset inn til Ulefosbrukets skoger, og som han slo sammen med dem. Det var store og verdifulle eiendommer han nå satt med, på de priviligerte sagene i Ulefoss kunne han skjære 100.000 bord årlig, det var dobbelt så mye som noe annet sagbruk i Skiensfjorden hadde rett til. På ett enkelt år skipet han opptil 90 ladninger vesentlig med sine egne 12-14 skip. Hans "jordebog" viser at han eide 74 større og mindre gårder og skoger i Telemark foruten sin bygård i Porsgrunn og Bjørntvedt Gård.
I sin "Bratsberg Amts Beskrivelse" (Christiania 1784) omtaler Bartholomæus Løvenskiold Nicolai Benjamin Aall slik: "Denne virksomme Mand er meget elsket og æret af vort Pulico da hans Handlinger eree vel overlagte og han forglæmmer aldrig den værdige Lidende med Raad og Understøttelse" Han døde i Porsgrunn i 1789.