Fra 1810 til 1813 var han rådmann i Skien og Porsgrunn og innehadde andre tillitsverv, blant annet var han i nødsårene etter 1807 formann for provideringskommisjonen for BRatsberg, som fikk offentlig autoritet, og skaffet "med stor Vove af egen Formue" store kornpartier over havet til avhjelping for hungersnøden.
I 1813 foretiok Christian Fredrik en reise i Norge for å gjøre seg kjent med stemningen og de menn han tenkte å knytte seg til. På denne reise besøkte han Niels Aall på Brekke.
Etter invitasjon fra Christian Fredrik deltok Aall i bankmøtet i Christiania fra 5.des 1813 til 5. jan 1814, sammen med broren Jacob var han medlem av den 15 mannskomite som utarbeidet planen for en bank og diskontokasse. Deretter ble han bedt av Christian Fredrik om å innfinne seg i Christiania den 16. februar. På grunn av sykdom kunne han først komme noen dager senere, og da var det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll allerder holdt uten at han fikk anløedning til å delta.
". mars 1814 ble han utnevnt til regjeringsråd av Christian Fredrik, en tittel som kort etter ble forandret til statsråd. Som statsråd var han til stee under riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor hans brødre Jacob og Jørgen satt som medlemmer. I mai 1814 sendte Christian Fredrik ham til England som formann for en ambassade, som foruten ham bestod av Christie og Rosenkilde, for å tale Norges sak hos flere av de europeiske statsoverhoder, men den engelske regjering nektet å ta im ot ambassaden da den følte seg bundet av sine løfter til Sverige. Sammen med statsråd Collett fikk han fullmkat til å føre fredsforhandlingene med de svenske utsendinger 13. og 14. august 1814 og avsluttet konvensjonen til Moss. General A.F Skjøldebrand som var en av de svenske forhandlere, sier i sine memoarer (Stockholm 1904) at "Collett stod visserligen fast vid sin nations förmenta intresse, men Aall var mycket skarpare, och hos honom låg nationaliskan under det mesta af hvad han sade" Sammen med Collett, Rosenkrantz og Sommerhjelm utgjorde Aall deretter den interimsregjering som styrte landet inntil Carl XII i november ble valgt til Norges konge. "Han var en ubøielig selvstendighedsven, som helst ikke havde gaaet ind paa Mossekonventionen; hans rake karakter var imod ethvert kompromis, og han hørte utvilsomt til de sterkeste mænd i regjeringen i 1814" (Halvdan Koht i Norsk Biografisk Leksikon, bind 1, Kristiania 1923) Da den nye regjeringen skulle dannes etter fioreningen med Sverige, ble han tilbudt å fortsette som statsråd, men avslo og fikk sin avskjed 28. november 1814. Han ble så valgt som 1.representatnt fra Bratsberg til Stortinget 1815/16 og fungerte en tid som visepresident i Stortinget og president i Lagtinget, liksom han var formann i flere komiteer. "For de beviser ghan med Opofrelse af egen Fordel havde givet paa sandt Fædrelandssind og udmerket Embedsduelighed" het det i hans devise da han fikk Nordstjerneordenen i 1815.
Han trakk seg itlbake til private forretninger etter å ha møtt på Stortinget i 1816. "Han kunde medtage Bevidstheden" sier Yngvar Nielsen (Grev Wedel IIs 330) " om at have opfyldt sin Pligt under de vanskeligste Forhold, hvori en norsk Regjering har været sat. Særlig vil den Andel, han havde i den lykkelige Afslutning af Konventionen i Moss, for altid give ham Ret til at nævnes mellem Fædrelandets mest fortjente Mænd"
tirsdag 13. desember 2011
ØKONOMIEN FØR 1814
Fram til 1807 var de tgode år - selvom tidene ikke var helt uten bekymringer - for de næringsdrivende i Norge. Alt som kunne produseres av trelast, av fisk, av malm og av metallvarer, fant villig avsetning til gode preiser. Hele sommerhalvåret var skipene på farten, ja mange seilte i fraktfart året rundt i mildere soner. En lys og lykkelig stemingn bredte seg over de stilige herskapshusene som rikmenn lot reise, og over de muntre selsksapene som samlet seg der. Så kom krigen med England i 1807. Den skapte veldige vansker for alle store næringsdrivende, men den knekket likevel ikke det lyse livsmotet og det friske initiativ som sørpreger denne tids ledere. De knyttet forbindelsen igjen med sitt hovedmarked England og de skaffet korn til de nødstedte innbyggerne. Niels og Jacob Aall hørte til de aller virksomste når det gjaldt å skaffe korn fra Danmark til "husets"folk - dvs til alle som var tilknyttet deres firma - og til distriktets innbyggere i det hele tatt. De kjøpte for egen regning, de utnyttet sin privarte kreditt, de forhanlødet med norske myndigheter og de sluttet avtaler med kornhandlere og med skippere. De norske myndigheter hadde mange lovord til brødrenes patriotiske virksomhet.
Under sin virksomhet hadde brødrene kommet i forbindelse med den unge grev Wedel og dermed ble de trukket inn i hendelsene som seilte opp i forkant av 1814.
Under sin virksomhet hadde brødrene kommet i forbindelse med den unge grev Wedel og dermed ble de trukket inn i hendelsene som seilte opp i forkant av 1814.
NIELS AALL UTDANNELSE I ENGLAND - DANNELSESREISE
I 1787 hadde Niels Aall reist over til England sammen med lillebroren Jørgen. han var da 18 år gammel, Jørgen var 16. De fant en undervisningsanstalt ved en prest Gros i den lille byen Twickenham utenfor London; langs Themsen. Planene var at de skulle lære engelsk - som var farfarens morsmål - samt fransk og andre humanistiske fag, dessuten matematikk, astronomi og de "smukke kunster" slik som dans, musikk og rdining. Fra England dro brødrene til Paris hvor de med sikkerhet oppholdt seg i mars 1789.
Bartholomæus Løvenskiold om Nicolai Benjamin Aall
Bartholomæus Løvenskiold skriver i "Bratsberg Amts Beskrivelse" (1784) om Nicolai Benjamin Aall det følgende: Denne virksomme Mand er meget elsket og æret af vort Publico da hans Handlinger ere vel overlagte og han forglæmmer aldrig den værdige Lidende med Raad og Understøttelse"
onsdag 24. august 2011
OM NICOLAI BENJAMINS MOR
OM NIELS AALL OG MOSSEKONVENSJONEN
Abonner på:
Innlegg (Atom)