Fram til 1807 var de tgode år - selvom tidene ikke var helt uten bekymringer - for de næringsdrivende i Norge. Alt som kunne produseres av trelast, av fisk, av malm og av metallvarer, fant villig avsetning til gode preiser. Hele sommerhalvåret var skipene på farten, ja mange seilte i fraktfart året rundt i mildere soner. En lys og lykkelig stemingn bredte seg over de stilige herskapshusene som rikmenn lot reise, og over de muntre selsksapene som samlet seg der. Så kom krigen med England i 1807. Den skapte veldige vansker for alle store næringsdrivende, men den knekket likevel ikke det lyse livsmotet og det friske initiativ som sørpreger denne tids ledere. De knyttet forbindelsen igjen med sitt hovedmarked England og de skaffet korn til de nødstedte innbyggerne. Niels og Jacob Aall hørte til de aller virksomste når det gjaldt å skaffe korn fra Danmark til "husets"folk - dvs til alle som var tilknyttet deres firma - og til distriktets innbyggere i det hele tatt. De kjøpte for egen regning, de utnyttet sin privarte kreditt, de forhanlødet med norske myndigheter og de sluttet avtaler med kornhandlere og med skippere. De norske myndigheter hadde mange lovord til brødrenes patriotiske virksomhet.
Under sin virksomhet hadde brødrene kommet i forbindelse med den unge grev Wedel og dermed ble de trukket inn i hendelsene som seilte opp i forkant av 1814.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar