NIELS ALL OG HANS BEDRIFTER

Fra 1810 til 1813 var han rådmann i Skien og Porsgrunn og innehadde andre tillitsverv, blant annet var han i nødsårene etter 1807 formann for provideringskommisjonen for BRatsberg, som fikk offentlig autoritet, og skaffet "med stor Vove af egen Formue" store kornpartier over havet til avhjelping for hungersnøden.
I 1813 foretiok Christian Fredrik en reise i Norge for å gjøre seg kjent med stemningen og de menn han tenkte å knytte seg til. På denne reise besøkte han Niels Aall på Brekke.
Etter invitasjon fra Christian Fredrik deltok Aall i bankmøtet i Christiania fra 5.des 1813 til 5. jan 1814, sammen med broren Jacob var han medlem av den 15 mannskomite som utarbeidet planen for en bank og diskontokasse. Deretter ble han bedt av Christian Fredrik om å innfinne seg i Christiania den 16. februar. På grunn av sykdom kunne han først komme noen dager senere, og da var det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll allerder holdt uten at han fikk anløedning til å delta.
". mars 1814 ble han utnevnt til regjeringsråd av Christian Fredrik, en tittel som kort etter ble forandret til statsråd. Som statsråd var han til stee under riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor hans brødre Jacob og Jørgen satt som medlemmer. I mai 1814 sendte Christian Fredrik ham til England som formann for en ambassade, som foruten ham bestod av Christie og Rosenkilde, for å tale Norges sak hos flere av de europeiske statsoverhoder, men den engelske regjering nektet å ta im ot ambassaden da den følte seg bundet av sine løfter til Sverige. Sammen med statsråd Collett fikk han fullmkat til å føre fredsforhandlingene med de svenske utsendinger 13. og 14. august 1814 og avsluttet konvensjonen til Moss. General A.F Skjøldebrand som var en av de svenske forhandlere, sier i sine memoarer (Stockholm 1904) at "Collett stod visserligen fast vid sin nations förmenta intresse, men Aall var mycket skarpare, och hos honom låg nationaliskan under det mesta af hvad han sade" Sammen med Collett, Rosenkrantz og Sommerhjelm utgjorde Aall deretter den interimsregjering som styrte landet inntil Carl XII i november ble valgt til Norges konge. "Han var en ubøielig selvstendighedsven, som helst ikke havde gaaet ind paa Mossekonventionen; hans rake karakter var imod ethvert kompromis, og han hørte utvilsomt til de sterkeste mænd i regjeringen i 1814" (Halvdan Koht i Norsk Biografisk Leksikon, bind 1, Kristiania 1923) Da den nye regjeringen skulle dannes etter fioreningen med Sverige, ble han tilbudt å fortsette som statsråd, men avslo og fikk sin avskjed 28. november 1814. Han ble så valgt som 1.representatnt fra Bratsberg til Stortinget 1815/16 og fungerte en tid som visepresident i Stortinget og president i Lagtinget, liksom han var formann i flere komiteer. "For de beviser ghan med Opofrelse af egen Fordel havde givet paa sandt Fædrelandssind og udmerket Embedsduelighed" het det i hans devise da han fikk Nordstjerneordenen i 1815.
Han trakk seg itlbake til private forretninger etter å ha møtt på Stortinget i 1816. "Han kunde medtage Bevidstheden" sier Yngvar Nielsen (Grev Wedel IIs 330) " om at have opfyldt sin Pligt under de vanskeligste Forhold, hvori en norsk Regjering har været sat. Særlig vil den Andel, han havde i den lykkelige Afslutning af Konventionen i Moss, for altid give ham Ret til at nævnes mellem Fædrelandets mest fortjente Mænd"

ØKONOMIEN FØR 1814

Fram til 1807 var de tgode år - selvom tidene ikke var helt uten bekymringer - for de næringsdrivende i Norge. Alt som kunne produseres av trelast, av fisk, av malm og av metallvarer, fant villig avsetning til gode preiser. Hele sommerhalvåret var skipene på farten, ja mange seilte i fraktfart året rundt i mildere soner. En lys og lykkelig stemingn bredte seg over de stilige herskapshusene som rikmenn lot reise, og over de muntre selsksapene som samlet seg der. Så kom krigen med England i 1807. Den skapte veldige vansker for alle store næringsdrivende, men den knekket likevel ikke det lyse livsmotet og det friske initiativ som sørpreger denne tids ledere. De knyttet forbindelsen igjen med sitt hovedmarked England og de skaffet korn til de nødstedte innbyggerne. Niels og Jacob Aall hørte til de aller virksomste når det gjaldt å skaffe korn fra Danmark til "husets"folk - dvs til alle som var tilknyttet deres firma - og til distriktets innbyggere i det hele tatt. De kjøpte for egen regning, de utnyttet sin privarte kreditt, de forhanlødet med norske myndigheter og de sluttet avtaler med kornhandlere og med skippere. De norske myndigheter hadde mange lovord til brødrenes patriotiske virksomhet.
Under sin virksomhet hadde brødrene kommet i forbindelse med den unge grev Wedel og dermed ble de trukket inn i hendelsene som seilte opp i forkant av 1814.

NIELS AALL UTDANNELSE I ENGLAND - DANNELSESREISE

I 1787 hadde Niels Aall reist over til England sammen med lillebroren Jørgen. han var da 18 år gammel, Jørgen var 16. De fant en undervisningsanstalt ved en prest Gros i den lille byen Twickenham utenfor London; langs Themsen. Planene var at de skulle lære engelsk - som var farfarens morsmål - samt fransk og andre humanistiske fag, dessuten matematikk, astronomi og de "smukke kunster" slik som dans, musikk og rdining. Fra England dro brødrene til Paris hvor de med sikkerhet oppholdt seg i mars 1789.

Bartholomæus Løvenskiold om Nicolai Benjamin Aall

Bartholomæus Løvenskiold skriver i "Bratsberg Amts Beskrivelse" (1784) om Nicolai Benjamin Aall det følgende: Denne virksomme Mand er meget elsket og æret af vort Publico da hans Handlinger ere vel overlagte og han forglæmmer aldrig den værdige Lidende med Raad og Understøttelse"

OM ULEFOS HOVEDGAARD

Ferdigstilt i 1807.

OM NICOLAI BENJAMINS MOR

Nicolai Benjamins mor var Benedicta Henrikka Bergh; datter av lagmann, assessor i overhoffretten, Nicolas Bergh og Constance Hench.

OM NIELS AALL OG MOSSEKONVENSJONEN

I august 1814 sendte Christian Fredrik ham med fullmakt til å føre fredsforhandlingene med de svenske utsendinger 13. og 14. august og avsluttet konvensjonen til Moss som den norske delegasjonens leder .

General A F Skjöldebrand, som var en av de svenske forhandlerne, sier i sine memoarer (stockholm 1904) at "collett stod visserligen fast vid sin nations förmenta intresse, men Aall var mycket skarpare, och hos honom låg nationaliskan under det mesta af hvad han sade".Halvdan koht skriver om ham i Norsk Biografisk Leksikon i 1923 at "Han var en ubøielig selvstendighetsven, som helst ikke hvade gaaet ind paa Mossekonventionen; hans rake karakter var imod ethvert kompromis, og han hørte utvilsomt til de stærkeste Mænd i regjeringen i 1814" Yngvar Nielsen skriver om ham i sin bok om Grev Wedel "Særlig vil den Andel, han havde i den lykkelige Afslutning af Konventionen i Moss, for altid give ham Ret til at nævnes mellem Fædrelandets mest fortjente Mænd"

OM HANS BARNDOMS OPPDRAGELSE

Christen Pram (http://no.wikipedia.org/wiki/Christen_Pram) forteller at Nicolai Benjamin Aall "lod sine Børn, uvidende om sin Formue der engang blev deres, opdrage saaledes til deres gode Talenters Udvikling, som om de ene derved skulde vinde Lykke, ja Ophold".  Niels Aall fikk, sammen med sine brødre en god undervisning i hjemmet, blant av en fransk lærer ved navnet Campeaux. Hos Jacob Aall finner vi at "Opdragelsen i det fædrene Huus var strengere, end Nutidens Skik og Brug fører med sig. Naar Børnene kom ind i Stuen, maatte de staae opstillede ved Døren og turde aldrig uden Opfordring blande sig i de Vosnes Samtaler. De maatte ikke alene være deres egne Tjenere, men de to yngste Sønner, Jacob og Nicolai, maatte skftes til daglig at gjøre fuldstændig Tjener-Opvartning ved Forældrenes Bord, og gaae en Leietjener tilhaande, naar der var Fremmede. " (JAA Erindringer s 1) De to eldste av Nicolai Benjamins sønner Niels og Jørgen skulle overta farens store forretning og fikk derfor en god praktisk og teoretisk utdannelse utenlands, de to yngste sønnene Jacob og Nicolai Benjamin skulle bli embetsmenn og fikk tidens normale "lærde" utdannelse ved universitetet i København og i utlandet.
I 1787 hadde Niels Aall 18 år gammel reist over til England sammen med sin to år yngre bror Jørgen. Der bodde de hos en rpest i Twickenham - en liten by ved Themsen, en kjøretur utenfor London, for å lære engelsk, foruten fransk og de humanistiske fag, dessuten matematikk, astronomi og "smukke kunster" som musikk dans og ridning.Etter en rundtur i England drog brødrene til Frankrike hvor de oppholdt seg et års tid, og der opplevde de i Paris utbruddet av den store revolusjon sommeren 1789. Da han kom hjem igjen til Porsgrunn igjen gikk han inn i farens forretning, som han i fremtiden selv skulle overta.

OM NIELS AALLS MOR AMBORG WESSELTOFT AALL

"Moderen Ambor Jørgensen var en stille, from Kone, der levede ganske opoffret for sin Mand og sine Børn" (Jacob Aall Erindringer s 1)

OM NIELS AALLS FAR NICOLAI BENJAMIN AALL

Nicolai Benjamin Aall var født i Porsgrunn i 1739 og tok teologisk embedseksamen i 1759 ved Universitetet i København. Under sitt studieopphold i Kjøbenhavn bodde han på Regentsen, hvor Johan Ernst Gunnerus var forstander. Da Gunnerus i 1758 ble utnevnt til biskop i Tronhjem ansatte han da Nicolai Benjamin Aall som sin "famulus", en stilling som han hadde i 1-2 år. Da storebroren Niels døde i 1760 måtte Nicolai Benjamin Aall oppgi sin geistlige løpebane for å gå inn i farens forretning. Han oppholdt seg i lengre tid i England og Frankrike, og det var under hans opphold i Paris i 1763 at den bekjente Lorentz Pasch malte det ovenstående bildet av ham. Hos Jacob Aall finner vi følgende beskrivelse:  "Hans Fader havde studeret Theologi og var en kort Tid Amanuensis hos Biskop Gunnerus; men senere nedsatte han sig som Kjøbmand i Porsgrund og rehvervede under den Tids gunstige Conjuncturer ved Trælasthandel og Skibsrederi en betydelig Formue. Han var en dristig Forretningsmand, men derhos vel bevandret i Dagens Litteratur og medget sprogkyndig, og denne efter hine Tiders Maade for hans Stilling Usædvanlige dannelse, forenet med et visst Alvor og Værdighed i Characteer og Væsen, gav ham stor Anseelse blandt hans Medborgere, der i vigtige Anliggender jevnlig søgte hans Raad."
I 1739 giftet Nicolai Benjamin Aall seg med Amborg Wesseltoft, datter av den meget rike Skienskjøpmannen Jørgen Simonsen Wesseltoft og Inger Coldevin.  Christian Pram forteller at "han lod sine Børn, uvidende om sin Formue der engang blev deres, opdrage saaledes til deres gode Talenters Udvikling, som om de ene derved skulde vinde Lykke, ja Ophold". Han tok borgerskap i Skien og Porsgrunn i 1772, og i 1775 ble han medeier for 1/8 part i Ulefosgodset sammen med Bernt og Peder Anker. I 1782 løste han så ut Ankerne ut for en kjøpesum av tilsammen 104.500 riksdaler, og ble eneeier av Ulefos, som siden har tilhørt hans slekt.
I 1777 trakk faren seg ut av forretningene, og eiendommene ble delt mellom de to gjenlevende brødrene; Nicolai Benjamin og Jacob (senere onkel Jacob på Borgestad) Nicolai Benjamin overtok de to priviligerte sagene på Smidjeøen i Skien og diverse skogeiendommer i Telemark som grenset inn til Ulefosbrukets skoger, og som han slo sammen med dem. Det var store og verdifulle eiendommer han nå satt med, på de priviligerte sagene i Ulefoss kunne han skjære 100.000 bord årlig, det var dobbelt så mye som noe annet sagbruk i Skiensfjorden hadde rett til. På ett enkelt år skipet han opptil 90 ladninger vesentlig med sine egne 12-14 skip. Hans "jordebog" viser at han eide 74 større og mindre gårder og skoger i Telemark foruten sin bygård i Porsgrunn og Bjørntvedt Gård.
I sin "Bratsberg Amts Beskrivelse" (Christiania 1784) omtaler Bartholomæus Løvenskiold Nicolai Benjamin Aall slik: "Denne virksomme Mand er meget elsket og æret af vort Pulico da hans Handlinger eree vel overlagte og han forglæmmer aldrig den værdige Lidende med Raad og Understøttelse" Han døde i Porsgrunn i 1789.

NIELS AALL

Niels Aall - en fremgangsrik forretningsmann født i Porsgrunn i 1754. Bosatt i Skien, og senere på Ulefoss. Bror til Jacob Aall.

"Det gives vel neppe noget Tidsrum i den almindelige Verdens-Historie, som var rigere paa mærkelige Omvæltninger i de europæiske indvortes og udvortes Forhold, end den sidste Deel af det henrundne Aarhundrede (dvs 1700 tallet.)

Hva mer vet vi om Niels Aall? På Ulefos Hovedgaard står en praktstatue av ham, og han er portrettert som en høyt dekorert mann i sin samtid. Han var på Eidsvoll i 1814, men hans rolle og innsats har kommet i skyggen av hans yngre bror Jacob, som skrev sine erindringer anliggende fra 1814 og hendelsesforløpet derfra. Det ikke mange vet, var at Jacob Aall baserte deler av sine erindringer på samtaler og brev fra Niels, og ikke minst på Niels Aall sin erindringer; den litt mindre kjente boken "Niels Aalls erindringer" utgitt 1911, men som likevel er den eneste øyevitnebeskrivelsen som omhandler HELE hendelsesforløpet i forkant av selve 1814hendelsen på Eidsvold.